|
Jako Papegøyer - Om Tarzan
|
||||
|
|
En liten krabat trengte nytt hjem, og fikk komme til oss da vi hadde både ledige bur og plass ikke minst tid og lyst til og hjelpe. Dette var i juni 2012
Den var ung - så det på de lyse grå øynene. Vi vet ikke kjønnet, men den er full av energi og livsglede. Den er en klovn. Høyt og lavt, og kommer stormende som en torpedo bombe mot oss. Helt tydelig glad for å se folk igjen, og glad i livet. Bare en trivelig flirt rett og slett. Var ingen sak å bli lett glad i den. Tilitsfull og kosete. Snill og grei. Hadde den i karantene 4 uker på eget rom i kjelleren til å begynne med. Kunne jo ikke risikere noe smitte fare opp her til de andre. Så den måtte bli alene litt for sikkerhets skyld mens vi så an formen. Den spiste godt og var super sosial ,og litt smiskete. Sjarmerte meg rett i senk - Rene sjarmøren. Så jeg tilbrakte mye tid på gjesterommet sammen med den disse ukene. For og si det slik så gikk vel den sommeren til å dulle med fugler ja - viktig med hustilvenning - slik at alle blir vannt med hverandre. Var nok godt for alle når venteperioden var over - da har de hørt på hverandres lyder og vært nyskjerrig lenge. Den er nå i samme oppholdsrommet som oss andre ,og de andre tre fuglene, men den har sitt eget bur så lenge den vil, og trenger, eller så lenge Lille vil og trenger. Det der får de styre selv, men tenkte det kunne være hyggelig for Lille med en burkamerat også. Så hun hadde selskap den tiden av dagene jeg er ute av huset. Vi får bare ta tiden til hjelp og se hva de vil. Foreløpig er den for brå og vill. Lille flykter unna når den nærmer seg. De andre og for den saks skyld, men dette kan jo forandre seg når den modnes. Så da har jeg igjen en ung Jako i hus, og det merkes. Full rulle og full fres her for tiden gitt. (Nå har den vært her i 5 år, og den har vært i perioder i bur sammen med Lille, men det fungerer ikke slik jeg hadde håpa - så de har hvert sitt bur fremdeles) Jeg ser at Lille blir stressa og usikker når den nermer seg. Hun trekker unna, og han fortsetter følge etter. Lille har vært nok skada, så jeg risikerer ikke noe. De får heller bare ha selskap av hverandre fritt i huset. Ser ikke ut til at de noen gang skal sitte inntil hverandre på noen pinne og stelle hverandres fjær nei, men der ser man: dette bare beviser det jeg hele tiden har sagt: at det er aldri noen garanti for at "en fugl til" vil bli akseptert som samboer. Intim sonen dems kan være kanske så stor - så skal man ha flere fugler inn i et hjem med fugler fra før - så bør man belage seg på, og beregne at man har plass til like mange bur som man har fugler.    |
|
||