Jako Papegøyer - Om Jako Papegøyer

Jeg synes Jakoene ser ut som de tenker så det knaker, og det synes jeg mine har bevist at de også gjør. De framstår som forsiktige og utforskende. Noen ganger nesten litt sjenerte eller overlegne.

Mine blir veldig stille ,og bare følger med på hva som skjer om vi får besøk ,og det kommer nye lyder i huset. Ikke lett for ukjente å få kontakt med de da. De sitter bare der og stirrer og lytter. (tenk om de var slik når vi prata i telefonen ,eller prøver se noe på tv eh he)

De er en fin størrelse synes jeg. Så de kommer seg godt fram på vingene innomhus.

Mine lander ikke over alt så der hvor jeg har plassert de ,og lært de at det er ok. Det er de plassene de bytter i mellom. Men; Selvfølgelig ,om jeg setter tøyvasken i en dunk på benken ,eller bordet så skal jo den helst utforskes og ryddes i ja. Da løftes alt opp og slenges på gulvet. Så aktiviteter og ting og drive med prøver de seg mere enn gjerne på ja.

Det samme gjelder egentlig alle flater, bord og benker; alt dyttes over ende/vekk. Så det er gått noen kopper og glass oppover årene ja. Man skal ha øyne i nakken og passe på med haukeblikk og ha gode oppryddingsrutiner for ikke og bli litt små gal. For er det ikke åpning av posten, eller makulering av avisen, så tygger de gjerne opp brøskivene mine eller drar av tastene på ting med knotter om jeg snur meg ,eller forlater rommet i 30 sekunder he he - man lærer heldigvis av sine feil........

Man kan bare først som sist lære seg at slik er det ,og heller ta de forhåndsregler en må. Altså legge vekk fjærnkontroller og klappe igjen lap toppen. Skjule det som skjules kan ja. T.O.M glidelåser på tøy som er i plastikk går mine løs på så bitene spretter vegg i mellom. Men dette gjelder nok alle med nebb verktøy ,og en nyskjerrighet, så slike ting må man bare lære seg ,og smøre seg med tålmodighet.

Det og introdusere nye fargerike leker for og stimulere og aktivisere fuglene er jo en kjensgjerning for at de ikke skal kjede seg, men mine har en tendens til og bli vetta skremt av uansett nyheter.

Så jeg tar det fram og bare har det i rommet noen dager/uker som tilvenning til jeg ser de ikke er redde før jeg henger det opp i buret e.l Hjemmelagde leker av natur materiale som de får være med på og lage bruker være mest suksess her i gården. Vi sager og borrer og har deler strødd utover hele spisestua i dagevis. Så blir de kjempenyskjerrig og vet de ikke er farlige, men kommer jeg hjem fra dyrebutikken og drar opp et MONSTER av en fargerik sak så flykter de i motsatt side av rommet.

Ingen av mine Jakoer vil jeg si er spesielt lekne, og da mener jeg på den måten at de på egen hånd henger og dingler og skriker. De kan leke om jeg herjer med de, og selvsagt en gang i blant ser jeg en av de henge litt i en leke, men ikke daglig ,eller ukentlig. Noen papegøyer er jo helt apekatter og ville på og leke, svinge og hyle for og få oppmerksomhet og ros, men der er altså ikke mine i det hele tatt.
Synes generelt sett ikke at de er særlig oppmerksomhets krevende i ordets forstand, ja at de skriker etter meg e.l, men mine er mye ute (eller lite bura inne)

Tross små nebb så kan de være raskt frampå med et "NIIIP" om de føler urett ,eller føles seg utrygge, og uerfarne folk, ja kanskje barn synes ikke alltid de er så lette og lese for de sitter der i fred og ro, og ser så rolige ut på plassen sin, men om noen serverer dem en finger rett oppi ansiktet ,og de ikke får trukket seg unna, altså tatt noen skritt vekk/tilbake e.l, så kan der ut av det blå komme ett HOGG. Dette er jo også veldig generelt for papegøyer, men siden Jakoen er veldig rolig og tenkende (skeptisk og unnvikende i mange tilfeller) så skjer kanskje dette raskere med de.

Har lest i flere Jako bøker at arten ikke anbefales som en nybegynner fugl, og med det menes at Jakoen blir den første fuglen man har. Og dette er jeg helt enig i siden de virker mere skjøre og sensitive. De er veldig følsomme ,og blir lett nervøse. Jeg tror dette er en av grunnene til at så mange Jako papegøyer er fjærplukkere. At de lett blir stressa og nervøse over situasjoner og forandringer.

Og at de ofte må dras i gang litt på aktiviserings siden ellers blir de fort sittende der.

Så jeg tror disse kloke fuglene fort kan kjede seg. Derfor tror jeg det er ekstra viktig med mat utfordrings leker hvor man gjemmer maten på vis slik at fuglen må bruke hue ,og tid på og finne maten. "Foraging Toys" har man jo hørt om, og dette setter spenning i hverdagen. Men det gjør det jo for alle fugler også da.

Jeg har 4 stykker ,og det har gått fint og introdusere de for hverandre og for andre Jakoer.

Er så heldig og ha en venninne som også har 2 stk, så vi har barnevakt i hverandre, men jeg har prøvd og introdusere mine for andre arter, og det har de ikke vært like OK med. De godtok ikke fremlinger inn i flokken gitt

Jeg har hatt noen av mine siden de ikke hadde fjær ,og vi har vært gjennom mange faser sammen.

Perioder med mye skriking og testing, men alt i alt nå som de er ferdig med tenårene og den overgangen, og vi har lært hverandre og kjenne bra, så vil jeg si vi har gjensidig forståelse og tillit, så jeg stoler fullt og helt på de inntil kroppen min, og ansiktet mitt. Det er en deilig følelse, og ren nytelse med slik pudder kos. Ja Jakoen kalker mye, så man blir fort hvit på nesa i en kose stund. Når de steller seg og pusser fjær, og rister seg i akten så kan man se en støvsky rundt dem he he, så er man allergiker eller har støv på hjernen så er nok ikke en Jako det rette. Men dette kan man jo også hjelpe litt på ved og dusje fuglen ofte da - ha en luft renser/filter, en luft fukter (eller vaske hjelp he he) Ja seriøst: Belag deg på mye støvsuging og skrubbing - ikke for å nevne støvtørking om du velger å leve med stuefugl.

Når det gjelder bråk eller støy nivå så vil jeg si Jakoen er ganske snill. De har et par " kalle rop" som de hilser dagens gry med ,og også forteller naboliggende flokker når de slår seg til ro for og sove, men ellers i løpet av dagen prater de mere med hverandre, så om jeg gjør jobben min riktig og har de i nærheten av hverandre så de slipper rope på hverandre så er der ikke så mye og si noe på. De jabber og plystrer og øver på lyder, men ikke en masse skrik og hyyyl synes jeg, og noen perioder er de helt stille også. Da har de siesta ,og hodet bak vingen gitt. Og det er i grunnen deilig det og.

Litt som med andre mødre så hviler mammaene når barna hviler he he (satt på spissen) ,men er nok sikkert stor forskjell på og ha en og flere sånn sett